– Slik jeg ser det, kan vi enten sitte stille og vente på at det blir et problem, eller vi kan jobbe proaktivt med ulike løsninger, sier professor Trygve Brautaset.
Til vanlig jobber han som forsker og foreleser ved institutt for bioteknologi og matteknologi på NTNU i Trondheim. Han er medlem av Bioteknologirådet som jobber med de lange linjene og etiske problemstillingene innen matproduksjon, og sitter i regjeringsutvalget som skal foreslå revidering av den norske genteknologiloven som regulerer bruk av genmodifiserte organismer.
Han påpeker at det i Europa allerede blir stadig mer utfordrende å dyrke mat på grunn av klimaendringene. Derfor blir ny forskning og genteknologi viktig for blant annet å løse problemer knyttet til ødeleggelse av jordsmonn og reduserte avlinger.
– Genteknologisk mat kan være en del av løsningene i fremtiden, men ikke løsningen alene, sier professoren.
Genmodifisert mat ikke til Norge med det første
I 2022 bikket verdens befolkningstall 8 milliarder mennesker. Som følger av klimautfordringene vil det trolig bli en utfordring å skaffe nok og næringsrik mat til alle. Ekspertene mener at det vil tvinge frem nye løsninger for å produsere og fremstille mat på en bærekraftig måte.
I tillegg til klimaendringer– og kriser har krig og global destabilisering bidratt til å skape store utfordringer for verdens matproduksjon. Dette gjør følgende spørsmålene høyaktuelle: Hva skal vi spise i fremtiden? Vil maten gi oss nok næring, og hvordan skaffer vi nok til alle?
Hør mer: Nå er det kult å være selvforsynt med frukt og grønt – slik utnytter du naturressursene rundt deg
Dagens matproduksjon står for 25 prosent av verdens klimagassutslipp, viser tall fra FNs klimapanel (IPCC) og EAT Lancet-rapporten. Fremtidens mat krever derfor mer bærekraftige metoder. Genmodifisert mat (GMO) kan bli aktuelt flere steder:
– GMO-mat er ikke tillat i Norge, og per dags dato har vi en av de strengeste lovverkene på dette i verden. Og i Norge trenger vi ikke GMO-mat – ennå, informerer Brautaset.
Han vil ikke forskuttere noe med tanke på utfallet av arbeidet i regjeringsutvalget, men han mener at det er på høy tid at vi ser på om det er behov for justeringer. Det kan gi betydelige bidrag for å øke matproduksjon.
Ny forskning på området
Noen synes genteknologi og GMO-mat er litt skummelt – er det belegg for dette?
– Mange kobler genteknologi med uttrykket å «tukle med naturen», sier Brautaset og peker på at forskere har et ansvar for å fylle informasjonsbehovet og gjøre ny forskning både tilgjengelig og forståelig:
– For oss i Bioteknologirådet er det grunnleggende å gjøre gode etiske vurderinger og bærekraftige valg basert på hva som gir en samfunnsmessig nytteverdi, understreker teknologieksperten.
Les også: Er e-stoffer tilsatt i mat skadelig?
Gode valg i hverdagen
Insekter som fremtidens proteinkilde høres kanskje ikke så lekkert ut, men ligger som en mulighet for noen deler av verden:
– Ja, insekter kan bli et viktig tilskudd for protein-inntaket, og vi kan nå også dyrke frem syntetisk kjøtt, sier Brautaset.
På den positive siden har det i flere kretser blitt både kult, trendy og en ren selvfølge å ha et mer bærekraftig kosthold enn før, og undersøkelser viser at stadig flere unge velger bort rødt kjøtt, og viser større villighet til å teste kjøtt som er produsert syntetisk. Å endre matvaner er kanskje ikke gjort over natten, men ofte er det ikke så mye som skal til.
Her er tre tips fra EAT Lancet-rapporten som mange kan få til:
- Eksperimenter med å redusere inntak av rødt kjøtt. Hvis vi klarer å halvvere inntaket av rødt kjøtt og erstatte det med grønnsaker, frukt og belgfrukter så vil det gi stor gevinst både for helse og miljø.
- Reduser matsvinn ved å spise opp det vi allerede har – dette gjelder særlig matvarer med kort holdbarhet, som kjøtt, grønnsaker, brød og melk.
- Velg kortreist mat, gjerne norsk eller lokalprodusert.
ID-nummer: NO-NYPL-2300027
Kilde: Basert på Friskere Viten, episode 1, sesong 4: Fremtidens mat og et mer bærekraftig kosthold
