Oppdatert: 02. juni 2026
Forstå referanseinntak for vitaminer og mineraler
Oppdatert: 02. juni 2026
Referanseinntak (RI) brukes ofte i merking av kosttilskudd, og mange antar at disse verdiene er det samme som myndighetenes anbefalinger for næringsstoffinntak. Det er imidlertid en viktig forskjell mellom de to. For helsepersonell er det relevant å kjenne til hva referanseinntaket faktisk representerer, og hvordan det skiller seg fra nasjonale anbefalinger.
Hva handler dette om?
Referanseinntak (RI) er standardiserte merkingsverdier for vitaminer og mineraler. De skiller seg fra nasjonale anbefalinger og gjenspeiler ikke individuelle behov.
Hvorfor er dette viktig?
Når prosent av RI brukes på kosttilskudd, kan det gi et misvisende bilde av om innholdet dekker faktiske behov. Kunnskap om forskjellen gjør det lettere for helsepersonell å vurdere reelle næringsstoffmengder.
Hva er referanseinntak (RI)?
Referanseinntak er standardiserte verdier som gjelder for voksne i hele EØS-området. RI angir mengder av vitaminer og mineraler som anses tilstrekkelige for en gjennomsnittsperson med et energiinntak på 8 400 kJ (2 000 kcal) per dag.
RI-verdiene er dermed ikke en individuell anbefaling, men en felles referanse brukt i matinformasjon og produktmerking.
RI er ikke det samme som næringsstoffanbefalinger
Nasjonale næringsstoffanbefalinger er mer detaljerte og tar hensyn til alder, kjønn og spesifikke behov som graviditet og amming.
Mens RI brukes for merking, er anbefalingene utformet for å sikre tilstrekkelig inntak i hele befolkningen.
Hvorfor brukes referanseinntak på kosttilskudd?
Kosttilskudd skal merkes med vitamin- og mineralinnhold som prosentandel av RI per anbefalt døgndose. Dette gjelder alle målgrupper, uavhengig av om produktet er utviklet for voksne, barn, gravide, kvinner eller menn.
Det betyr at prosentverdien på etiketten ikke viser om innholdet dekker det faktiske anbefalte behovet for ulike grupper.
Vanlige misforståelser
Det er utbredt at produkter formuleres til å gi 100 % av RI. Dette kan gi inntrykk av at døgndosen dekker anbefalt inntak, men det er ikke alltid tilfelle.
Eksempler:
Vitamin D: RI er 5 µg, mens anbefalt inntak er 10 µg for personer under 70 år og 20 µg for personer over 70 år
Vitamin B12: RI er 2,5 µg, mens anbefalt inntak for voksne er 4 µg
Slike forskjeller viser hvorfor det er viktig å se på mengden av et næringsstoff og ikke bare prosent av RI når man vurderer et kosttilskudd.
Hvorfor vurdere mengde fremfor prosentandel?
For å sikre at kosttilskudd dekker faktiske behov, bør man se på:
den konkrete mengden vitamin eller mineral
om mengden samsvarer med nasjonale anbefalinger
målgruppen produktet er utviklet for
Prosent av RI gir bare et bilde av forholdet til standardverdien – ikke om inntaket dekker kroppens behov.
Referanseinntak for vitaminer og mineraler (RI)
Basert på matinformasjonsforskriften.
Vitamin / mineral | RI | Vitamin / mineral | RI |
Vitamin A (µg) | 800 | Klorid (mg) | 800 |
Vitamin D (µg) | 5 | Kalsium (mg) | 800 |
Vitamin E (mg) | 12 | Fosfor (mg) | 700 |
Vitamin K (µg) | 75 | Magnesium (mg) | 375 |
Vitamin C (mg) | 80 | Jern (mg) | 14 |
Tiamin (mg) | 1,1 | Sink (mg) | 10 |
Riboflavin (mg) | 1,4 | Kobber (mg) | 1 |
Niacin (mg) | 16 | Mangan (mg) | 2 |
Vitamin B6 (mg) | 1,4 | Fluorid (mg) | 3,5 |
Folinsyre (µg) | 200 | Selen (µg) | 55 |
Vitamin B12 (µg) | 2,5 | Krom (µg) | 40 |
Biotin (µg) | 50 | Molybden (µg) | 50 |
Pantotensyre (mg) | 6 | Jod (µg) | 150 |
Kalium (mg) | 2000 | – | – |
FAQ
Referanseverdiene som brukes på etiketten på kosttilskudd er i henhold til Forskrift om matinformasjon til forbrukerne (Matinformasjonsforskriften), og har ingenting med Helsedirektoratets ernæringsanbefalinger å gjøre.
Ifølge Forskrift om kosttilskudd, publisert av Helse- og omsorgsdepartementet i 2004, skal kosttilskudd merkes med mengdeinnhold av næringsstoffer uttrykt i tall per anbefalt døgndose.
Mengdeinnholdet skal fastsettes på grunnlag av gjennomsnittsverdier av produsentens analyse av produktet. Verdiene skal også angis som prosentandel per anbefalte døgndose av de referanseverdiene som er fastsatt. Disse referanseverdiene tar ikke hensyn til kjønn, alder, graviditet eller amming og bør derfor ikke brukes som grunnlag for faglig rådgivning eller anbefaling.
Vitamin D har en referanseverdi på 5 μg, mens daglig anbefalt inntak er 10 μg for personer under 70 år og 20 μg for personer over 70 år. På etiketten til et kosttilskudd som inneholder de anbefalte mengdene D-vitamin, vil derfor prosentandel av referanseverdi vises som henholdsvis 200 % og 400 %.
Et mineral kan ikke brukes alene i et kosttilskudd. Det må være bundet til et annet stoff (for eksempel sitrat eller karbonat) for å bli stabilt og kunne tas opp i kroppen. Denne kombinasjonen kalles en forbindelse. Bare en del av forbindelsen er selve mineralet – resten er det stoffet mineralet er bundet til.
Mengden vitamin eller mineral som er oppgitt på et produkt, viser hvor mye rent, aktivt næringsstoff produktet inneholder – ikke hele forbindelsen. For eksempel betyr 13 mg sink at det er 13 mg ren sink, ikke 13 mg sinksitrat. Tilsvarende betyr 500 mg kalsium mengden kalsium, ikke kalsiumkarbonat.
IE står for Internasjonale enheter og μg står for mikrogram (mcg). Begge er måter å måle mengden vitamin D på:
- μg måler vekt (masse).
- IE måler biologisk aktivitet/potens – altså effekten av vitaminet.
For vitamin D gjelder en fast omregning:
1 µg = 40 IE
Kilder:
1. Forskrift om matinformasjon til forbrukere (matinformasjonsforskriften) - Lovdata
Innholdet er kvalitetssikret av klinisk ernæringsfysiolog.
Helsepersonell
Vis alleIngen artikler tilgjengelig.