Hopp til innhold
VitaminerVitaminer og mineraler
Nycoplus K2 Vitamin 75 Μg 1

Nycoplus K2-vitamin 75 µg

30 tabletterVarenummer: 806627

Vitamin K bidrar til å opprettholde normal benbygning og bidrar til at kroppen har en normal blodlevring.

Gelatinfri
Glutenfri
Laktosefri
Sitrusfri
Vegansk
Vegetar
Legg i handlekurven hos:
logo
logo
logo
logo
logo
1 tablett inneholder%*
Vitamin K75µg100
* Av referanseverdi

Inneholder

Fyllstoffer, (kalsiumfosfater, cellulose, silisiumoksid), overflatebehandlingsmidler (magnesiumsalter av fettsyrer, fettsyrer), menaquinon (vitamin K2).

Barn
1 tablett, daglig
Voksne fra 18 år
1 tablett, daglig
Gravide
Vi anbefaler at gravide og ammende kontakter lege, apotekansatt eller annet helsepersonell ved spørsmål knyttet til bruk av produktet.

Vitamin K2 kan tas av personer som ønsker å ta vare på benhelsen og som ikke allerede tar et tilskudd med vitamin K. Vitamin K2 produseres av bakterier i tarmen, men noe finnes også i egg, kylling, lever, enkelte modne oster og gjærede produkter som natto (gjærede soyabønner) som det spises mye av i Japan.

Vitamin K er nødvendig for at blodet skal koagulere (levre seg). Det er også godt dokumentert at vitamin K er viktig for benhelsen. Naturlige bakterier i tarmen danner vitamin K2, men ikke i tilstrekkelige mengder. Absorpsjonen av vitamin K er relativt lav, og i motsetning til andre fettløselige vitaminer er lageret lite og omsetningen rask*. Det er derfor viktig med regelmessig tilførsel. Vitamin K finnes ikke i den norske matvaretabellen, men beregnet innhold av vitamin K basert på norske kostregistreringer tyder på at inntaket er under halvparten av det som er optimalt**.

Personer som bruker legemidlet med virkestoffet warfarin bør snakke med legen sin før de begynner med et tilskudd med vitamin K.

Egenskaper

  • Bidrar til å opprettholde normal benbygning.
  • Bidrar til normal blodlevring.

* Drevon og Blomhoff. Mat og medisin. 7. utg 2019.

** Drevon et al. Biologiske effekter av vitamin K og forekomst i norsk kosthold. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124:1650-4