Intoleranse eller allergi?

Likheten er at begge er knyttet til melkeprodukter, og kan oppleves svært ubehagelig. En person med melkeallergi tåler ikke melkeprotein, og må holde seg unna alle melkeprodukter. Heldigvis gjelder dette under en halv prosent av den voksne befolkningen, mens én tiltre prosent av barn under tre år har det.  Symptomene kan variere mye og inkluderer forstoppelse, løs avføring, pustebesvær, kolikk, oppkast og hudplager.

Utbredelse
Man regner med at mellom to og fem prosent av den etniske norske befolkning ikke tåler melkesukker (laktose), mens prosenttallet er atskillig høyere, 70 prosent, i innvandrergrupper fra Asia, Afrika og Sør-Amerika.

Symptomene – mageknip, oppblåsthet og diaré – kommer fra tarmen fordi den ikke klarer å spalte laktosen i galaktose og glukose. Problemet når du ikke tåler laktose er nemlig at aktiviteten til laktaseenzymene i tynntarmen er redusert, og laktosen går ufordøyd videre til tykktarmen.

Gir trygghet
Det går fint å leve godt med laktoseintoleranse i Norge, men det er greit å kunne spise eller drikke noe som inneholder melkesukker av og til, og da kan laktasetabletter være løsningen. Typiske situasjoner er når man blir invitert til andre, som ikke har laktosefrie eller laktosereduserte matvarer i huset. Med tabletter i veska, kan du føle deg trygg på at intoleransen din ikke blir unødvendig plagsom.

Flere årsaker
Laktoseintoleranse kan deles i tre kategorier. Det finnes én form som kalles medfødt laktoseintoleranse, den skyldes en genetisk feil og er sjelden. Primær laktoseintoleranse betyr at laktaseaktiviteten gradvis går tilbake etter de første leveårene. Sekundær laktoseintoleranse skyldes skader i tarmen som følge av andre sykdommer eller inngrep. Den siste kan altså forsvinne ved at årsaken blir borte.

Undersøkelsen
Mistenker du at du har laktoseintoleranse, er det mest vanlig å teste dette ved å fjerne produkter som inneholder mye laktose fra kostholdet og se om symptomene blir borte. Deretter gjeninnfører man laktoseholdige produkter og ser om symptomene kommer tilbake. Dette bør gjøres i regi av en klinisk ernæringsfysiolog. Det finnes også en gentest (blodprøve), men denne sier kun noe om man er disponert for tilstanden, ikke om man faktisk har det. Laktosebelastning med påfølgende blodprøve eller pusteprøve er også en mulighet for å stille diagnosen, men gjøres sjelden.

Kilder: Astma- og Allergiforbundet, Opplysningskontoret for meieriprodukter og Tine SA

NO/NYO/1119/0018