Det har blitt forsket på om matvarer kan utløse migrene. Dette gjelder blant annet stoffet tyramin som finnes i modne oster og rødvin, og som har blitt påstått å være en migrene-trigger. Forskningen gjennomføres ved å la noen av deltagerne innta tyramin i kapselform, mens andre får placebo (narrepille).
Deretter ser forskerne på om den ene eller den andre kapselen – eller ingen av dem! – utløser migrene hos deltakerne.
I minst fire slike studier har forskerne ikke funnet noen sammenheng mellom tyramin og migrene. Det betyr at det kan være andre ingredienser som er utløsende faktor.
Men både hodepineekspert Aleksander Chaibi og klinisk ernæringsfysiolog og tidligere fagsjef i Nycoplus, Åse Andresen, er enig i at det finnes en bedre måte å finne sine migrene-triggere: Forsk på deg selv.
De fire mest vanlige selvrapporterte triggerne
Migrene er en kompleks hjernenettverkssykdom og det er ingen tydelig sammenheng mellom mat eller drikke og migrene. Chaibi, som har mer enn 12 års erfaring innen forskning på hodepine, sier det finnes mange selvrapporterte triggere:
– De fire vanligste er alkohol, dehydrering, kald mat og drikke samt faste. Det er ikke alltid like enkelt å dokumentere disse funnene. Men det finnes særlig to veldokumenterte faktorer som kan påvirke dem som lider av migrene: Graviditet og depresjon. De som blir gravid blir som regel bedre, mens de som får depresjon blir som regel verre, sier Chaibi.
Han understreker at de gravide som kan oppleve bedring er dem som har migrene uten aura.
Før en migrenedagbok
Det er altså svært få grunner til å kutte ut sjokolade, rødvin, modne oster eller noen andre matvarer uten at man er sikker på hva som gjelder for seg, ifølge ekspertene våre:
– Det er ingen krise å utelate sjokolade og alkohol fra kostholdet, og heller ikke unnlate noen sitrusfrukter, fet mat eller utvalgte grønnsaker, som typisk er det som dukker opp i selvrapporteringen. Men hvis man ender opp med et veldig restriktivt kosthold i frykt for å utløse et migreneanfall kan man ende opp med noen nye problemer med tanke på for eksempel lavt inntak av vitaminer, sier Andresen.
Hun råder folk til å være kritisk til det du leser og hører, og finne ut hva som gjelder for seg:
– Dette henger også sammen med at det ofte ikke er så enkelt å gjøre dokumentert forskning på matvarer som en direkte kobling til for eksempel migrene.
Slik gjennomfører du et forskningsforsøk på deg selv
Chaibi som har møtt og behandlet svært mange som lider av migrene, anbefaler migrenepasienter å bli kjent med sykdommen sin og hvordan den rammer en selv.
Dette er hans oppskrift på en fremgangsmåte hvis du frykter at det er en bestemt mat- eller drikkevare som utløser anfall:
- Ta utgangspunkt i smerteskalaen 0-10, hvor migrene ofte ligger på 4-9 i intensitet.
- La oss si at du mistenker at grønne epler trigger din migrene. Registrer først hvor du var i smerteskalaen da du inntok eplet.
- To dager etter migreneanfallet vil du ofte ligge på 0 på smerteskalaen. Registrer dette.
- Gjeninnta eplet på dette tidspunktet. Hvis teorien din stemmer, så vil det utløse et nytt migreneanfall med det samme. Hvis teorien din viser seg å være feil, så registrerer du dette forskningsfunnet i listen «Dette utløser ikke min migrene».
Chaibi trekker frem at hvis du for eksempel lå på smerteskala 5-6 da du inntok eplet, så var du sannsynligvis allerede i et migreneforløp som var iverksatt lenge før du spiste eplet. Det kan likevel oppstå en negativ assosiasjon til det uskyldige eplet, som man da unngår i overskuelig fremtid, sannsynligvis til ingen nytte.
Og med dette forskningsforsøket på deg selv får du sannsynligvis gode nyheter. Og du kan igjen nyte eplet, sjokoladen eller et lite glass rødvin uten bekymring.
Foto: Shutterstock
Kilder: Podcastepisoden om migrene Friskere Viten
ID-nr: NO-NYPL-2300024
