Hvorfor bør det forskes mer på kvinnehelse?

ting designet av menn og kvinnehelse
“This is a man´s world”, sang James Brown for snart 50 år siden. Siden den gang har det blitt noe mer oppmerksomhet rundt temaet kvinnehelse, men fortsatt lever vi i en verden hvor de fleste av tingene som omgir oss, er designet av og for menn.

En av årsakene til skjevhetene i samfunnet er at det finnes flere mannlige oppfinnere og at deres prototyper i stor grad er både skapt for og testet på menn.

Som et eksempel er det i trafikkulykker, som involverer begge kjønn, en høyere risiko for skade og død for kvinnen. Årsaken er ikke bare at kvinner har mindre muskelmasse enn menn, men fordi selve bilen er designet og kollisjonstestet ut ifra mannens anatomi og således gir kvinner mindre beskyttelse.

Fastlege og forfatter Kari Løvendahl Mogstad og samfunnsdebattant og NOU-aktuelle Nikita Abbas deler kunnskap og sine perspektiver rundt samfunnsutfordringer tilknyttet kvinnehelse.

Her kan du høre hele podcastepisoden om ting designet for menn og hvordan det påvirker kvinnehelsen.

 

Medisinske konsekvenser for kvinner

Innen medisin og farmakologi blir det tradisjonelt sett tatt utgangspunkt i mannen, og en konsekvens av dette er at kvinner oftere blir feildiagnostisert og feilmedisinert. Dette er som følger av at man ofte bruker hann-mus i forskning fremfor de hormonelle hunn-musene, som dermed gir ulike resultater.

Lege og forfatter Kari Løvendahl Mogstad ønsker å rette søkelyset på kvinnehelse og kvinner innen medisinsk forskning.

– Jeg leste nylig at man i Bodø har lykkes med å få midler til å lage en prototype på ballong-dilator til igangsetting av fødsel. Det som angivelig fortsatt brukes er et urinkateter tilpasset mannen, forteller Løvendahl Mogstad som skriver om temaet kvinnehelse i bloggen sin livslangs.no.

De to kvinnene som står bak dette initiativet, jobber henholdsvis som jordmor og gynekolog ved kvinneklikken i Bodø, som er en del av Nordlandssykehuset. Selv om dette er et steg i riktig retning, understreker Løvendahl Mogstad at det fortsatt er mye som gjenstår for økt likestilling innen helse.

Noen av våre tids største tabuer, menopause og vulvalidelser, er knyttet til kvinnehelse. Kvinner har dessuten ofte helt andre og mer subtile symptomer enn menn, blant annet ved hjerteinfarkt. Samtidig påpeker hun at det kreves en større innsats rundt menn som lider av spiseforstyrrelse, depresjon og er i risiko for selvmord:

– Det er derfor viktig å bidra til at folk blir bevisst forskjellene, så vi får gjort noe med det, legger den energiske legen og forfatteren til.

Løvendahl Mogstad har gitt ut boken ´Kroppsklemma´, som handler om samfunnets fokus på kropp og utseende, og hva det gjør med særlig barn og unges psykiske helse og livsutfoldelse. Hun er nå i gang med enda en ny bok, hvor hun tar opp det aktuelle temaet spiseforstyrrelser som har blitt et økende problem for mange unge under pandemien.

 

Forsker på kvinners helseutfordringer i Norge

Kjønn har betydning for helse og helseutfordringer, og dette er bakgrunnen for at Stortinget har oppnevnt et utvalg som skal utrede kvinners helse i et kjønnsperspektiv. Student og samfunnsdebattant Nikita Abbas sitter i utvalget, som skal levere sin rapport 8. mars 2023, hvor hennes rolle er å dele sine perspektiv og kunnskap basert på tallene og forskning de får presentert:

– Det er viktig at vi som sitter i utvalget, som jo kommer fra vidt forskjellige bakgrunner, setter oss inn i og lærer nok om de ulike temaene før vi diskuterer og kommer med forslag til videre tiltak, sier Abbas. Dette beskriver hun som omfattende, men viktig for å kvalitetssikre prosessen.

Som skeiv kvinne med innvandrerbakgrunn som også er rullestolbruker er hun trippelminoritet. Det siste året har hun brukt på folkehøyskole hvor hun har fordypet seg i samfunnsengasjement med fokus på krig og konflikt, og sitter derfor på særegen erfaring å bidra med i utvalget. Med sin bakgrunn trekker hun frem to av sine personlige hjertesaker som hun håper blir diskutert i utvalget:

– Vi trenger å gjøre helseinformasjon mer tilgjengelig for personer med innvandrerbakgrunn, og vi trenger mer forskning på sykdommer som rammer kvinner, som endometriose.

 

Mangel på forskning på kvinnehelse koster

Mangelen på kunnskap om kvinnehelse fører også til samfunnsøkonomiske konsekvenser. Et eksempel er de store kostnadene med tanke på beinskjørhet, eller osteoporose, hvor Norge ligger på verdenstoppen.

Er beinbrudd noe man bare må regne med, akseptere og leve med? Eksperter mener det ikke gjøres nok for å forebygge beinskjørhet i Norge – hør hele samtalen i denne episoden av Friskere Viten.

Abbas er en av fire på verdensbasis med en sjelden genfeil som er diagnostisert med en type beinskjørhet kalt Osteogenesis Imperfekta, og som derfor har kjent konsekvensene av lidelsen på kroppen.

– Jeg blir påvirket av sykdommen min hver eneste dag da jeg har lett for å brekke bein og blir fort utmattet. I mitt tilfelle kan jeg også oppleve tretthetsbrudd. For eksempel hvis jeg er sliten eller overanstrenger meg så kan jeg brekke bein kun ved å bøye med ned for å plukke opp noe, sier hun.

En slik tilstand gjør at man må prioritere hverdagen og være mer forsiktig:

– Jeg tror mange ikke forstår hvor mye denne sykdommen kan påvirke livet deres.

Hør hele Nikitas historie i denne episoden av Friskere Viten.

– Vi har fortsatt lite kunnskap om benskjørhet, som rammer flest kvinner og har flere alvorlige konsekvenser enn det mange tror, opplyser legen Løvendahl Mogstad. Hun legger til at både benbrudd og mangelfull forskning på kvinnehelse medfører store kostnader for samfunnet, i tillegg til at det betyr mye for den enkeltes og familiens livskvalitet. Det bør det derfor forskes mer på kvinnehelse.

Publisert juni 3, 2022

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *