Fem gode grunner til at barnet bør ha pause fra nettbrettet

Et barn sitter i en sofa med nettbrett og hodetelefoner
Eller pc-en, mobilen eller TV-skjermen hvis det er det ditt barn foretrekker. Barn og unge sitter langt mer enn de bør – her finner dere motivasjon til å endre vanene!

Noen er bekymret mens andre er mer avslappet til hvor mye tid barna bruker foran skjermen. Og mens man kan mene det man vil, er det kanskje vel så viktig å følge med på hvor mye tid, eller lite tid, de bruker i gjennomsnitt på fysisk aktivitet.

Det er nemlig mange som tror at de er mer aktiv enn de faktisk er – og det gjelder både for barna og de voksne. I 2014 gikk Helsedirektoratet ut med nasjonale anbefalinger om å redusere stillesitting. Bakgrunnen for anbefalingen var basert på tall innhentet i samarbeid med Norges idrettshøgskole hvor barn ble utstyrt med en aktivitetsmåler. Resultatet viste en trend som gir grunn til bekymring når det kommer til folkehelsen blant både barn og voksne.

Dessverre finnes det ingen quick fix – man må faktisk gå inn for å endre vaner som kan snu den negative spiralen. Sannsynligvis blir hverdagen mer spennende og variert ved å komme seg opp fra sofaen – her er fem gode grunner som kan motivere dere til å komme i gang:

 

1. Stillesitting i seg selv utgjør en helserisiko

Norske barn og unge bruker mer våken tid i ro enn tidligere, og bruker også mindre tid på aktiviteter med moderat og høy intensitet. Mens 6-åringer oppfylte anbefalingene om 60 minutters daglig moderat fysisk aktivitet, kan dagens 9-åringer og 15-åringer fortelle oss at det blir mindre bevegelse med årene.

 

Så mye sitter barn og unge:

  • 6-åringer sitter cirka halvparten av dagen.
  • 9-åringer sitter cirka 60 prosent av dagen.
  • 15-åringer sitter cirka 70 prosent av dagen.

 

Gutter i alderen 11-16 år sitter rundt 40 timer hver uke, utenom skoletid. Tall viser at denne tiden brukes på lekser, spill på data, telefon og nettbrett, og å være på internett og se på TV.

Barn med foreldre som ikke har tatt høyere utdanning satt ytterligere ett kvarter blant 6- og 9-åringer – dette tilsvarer 103 timer årlig.

Og de voksne er ikke noe særlig bedre. I snitt bruker vi 62 prosent av vår våkne tid på å sitte i ro, noe som tilsvarer 37 minutter av hver time.

Nøyaktig hvorfor stillesitting utgjør en risiko, er enklere å forklare ved å vise hvilken fordeler fysisk aktivitet gir både hodet og kropp.

 

2. Fysisk aktivitet gir mange helsefordeler

I motsetning til stillesitting, gir fysisk aktivitet helsefordeler som er vanskelig å ta igjen senere i livet. Bedre kondisjon og hjertehelse, sunn vekst av bein, leddbånd og sener, forbedret koordinasjon og balanse, bedre søvn og større evne til å slappe av er bare noen av fordelene barna kan oppleve.

Fysisk aktivitet reduserer også risikoen for overvekt og fedme i barne- og ungdomsårene. Her er det viktig å gå frem på en god måte og være gode forbilder for resten av familien. Ved overvekt i ung alder vil det dannes et høyt antall fettceller i kroppen, som vil være disponerende for overvekt også senere i livet.

Skap derfor positive assosiasjoner til det å bruke kroppen og være i bevegelse – det vil også bidra til at det blir enklere å fortsette med det når man blir eldre.

 

3.  Påfyll av D-vitamin ved å være utendørs

Slett ikke alle vet at kroppen faktisk produserer D-vitamin når den utsettes for riktige solstråler. Det kan være en av grunnene til at dette er det vitaminet som er vanligst å ha for lite av i kroppen på verdensbasis. Særlig mørkhudede kan være ekstra godt beskyttet mot sola – både de farlige strålene som kan gjøre huden solbrent, og de gode som setter i gang D-vitaminproduksjon i kroppen.

 

Fem D-vitaminprodukter på en kjøkkenbenk.
Nycoplus D-vitamin kommer i ulike styrker, også som dråper for de aller minste. Alle produktene kjøpes på apotek – forhør deg gjerne om hvilken styrke du burde velge.

 

4. Hopp, løp og gå for et sterkt skjelett

Frem med hoppetauet og regla som sitter langt bak i hodet et sted – hopping er nemlig en prima aktivitet for barn. Ikke bare fordi det får opp aktivitetsnivået, og ikke bare fordi det er artig, men fordi det faktisk kan styrke skjelettet vårt på en måte som vil gi oss fordeler når vi blir eldre.

Når man trener vektbærende aktiviteter, som å løpe, hoppe og gå, belastes skjelettet. Da blir skjelettet sterkere på samme måte som at musklene vokser. Etter du har fylt 20 år er bena i kroppen ferdig bygget, og dette kan dessverre ikke tas igjen senere. Det er likevel god grunn til å fortsette med både spenstøvelser og joggeturer – en passiv livsstil hjelper nemlig ikke på selv om man har hatt en aktiv ungdom. Stillesitting fører til tynne knokler, lavt mineralinnhold og redusert styrke. Det er man andre ord god grunn til å ta del i barnas lek med strikk og hoppetau.

 

5. Trening viktig for læring og for å motvirke psykiske problemer

Studier gjennomgått av Kunnskapsdepartementet viser at spreke barn bruker hjernen mer aktivt til å løse kompliserte oppgaver sammenlignet med mindre spreke barn.

At mellom 15 og 20 prosent av barn og unge i Norge har nedsatt funksjon på grunn av psykiske vansker er også viktig å ta på alvor. Studier viser at fysisk aktivitet har en positiv effekt på depresjon, angst og atferdsproblemer. Det er også mye som tyder på at trening kan gi et styrket selvbilde, bedre sosial tilpasning, økt tro på egen mestring og økt trivsel.

I Norge er solmengden for liten i oktober til april, derfor anbefaler Helsedirektoratet et tilskudd i denne perioden dersom man ikke er helt sikker på at man får i seg nok gjennom kostholdet. Det er svært få matvarer med et naturlig innhold av vitamin D, men fet fisk er en god kilde, og hele befolkningen oppfordres til regelmessig konsum av fet fisk både til middag og som pålegg.

Å hjelpe barna til å velge å bruke mer tid utendørs og mindre tid inne foran skjermen kan derfor påvirke hvor mye D-vitamin de får i seg fra den beste kilden – nemlig solen.

 

Ta utfordringen – tre steg som får dere i gang

Trenger dere et lite spark bak for å komme i gang? Her er noen tips:

 

  1. Start i dag

Ikke utsett fellesaktivitetene lenger, bare kom i gang! Det trenger ikke være nøye planlagt så lenge dere får opp pulsen. Dra til nærmeste ballbinge og skyt på mål, klatre til topps i et tre eller ta en sykkeltur til en lekeplass.

  1. Invester i utetøy

Mens husets minste kanskje allerede har mengder, er det ofte de voksne som gruer seg til å sette foten utendørs på vinterhalvåret eller i ruskevær. Gå til innkjøp av en turbukse, ullundertøy, regnklær, jakke og votter som tåler litt herjing. Da blir det enklere og kjekkere å tilbringe tid utendørs hele året.

  1. La alle få være med å bestemme

Alle skriver en aktivitet på en lapp som dere putter i et glass som eksempelvis kan stå på kjøkkenet. På dager med ledig tid, hvor dere vanligvis hadde slengt dere på sofaen, kan dere trekke en lapp fra glasset som foreslår en aktivitet.

 

Da er det bare å sparke fra og hoppe i det – i deres nye og forhåpentligvis bedre hverdag!

 

Foto: Shutterstock

Kilder: Helsedirektoratet om helserisiko ved stillesitting, Legehåndboka om fysisk aktivitet, Legehåndboka om fysisk aktivitet knyttet til psykiske lidelser, Legehåndboka om vitamin D-mangel, Rapport: Vitamin D i Norge: Behov for tiltak for å sikre god vitamin D-status? Helsedirektoratet 2018 

NO/NYP/0520/0081

Publisert august 19, 2020

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *