– Mange blir overrasket over hvor mye man faktisk kan klare å dyrke selv, og det helt opp til 1000 meter over havet, sier Anders Nordrum. Han er gartner, kurs- og foredragsholder og forfatter, og brenner for å dele matnyttige tips og råd om hvordan du kan få kortreist mat av plenen, hageflekken eller til og med balkongen din. Kort og godt hvordan du kan lage din egen beredskapshage.
Å sikre tilgang på næring kan være avgjørende i situasjoner hvor matproduksjon og distribusjon blir mer utfordrende. Dette var det som inspirerte Nordrum til å skrive boken «Beredskapshagen. Slik får du mat ut av plenen» sammen med sin datter og kone. Boken inneholder alt fra kulturhistoriske perspektiv til praktiske råd. Som en bonus vil kortreist og selvdyrket mat være bra for både lommebok og planeten.
Hør hele podcastepisoden med Anders Nordrum: Få de beste beredskapstipsene som attpåtil kan gi deg en idyllisk hage i denne episoden av Friskere Viten
Hans tips til å komme i gang med en beredskapshagen:
- Planlegg realistisk ut ifra areal og størrelse på hagen din.
- Samarbeid gjerne med naboene om hva dere kan dyrke og dele.
- Kjøp spade, hakke, duk og frø – og kom i gang!
- Frys ned et lite oppbevaringslager av frø i beredskap.
- Ikke plass eller hage i byen? Mange har også mye plen på hytta til rådighet.
- Behov for å være mer aktiv? Kjøkkenhagen hjelper også mot sofasitting.
Å dyrke fellesskapet
Nordrum har vært gartnerfaglærer i 22 år og i kriminalomsorgen i 13 år med gartnerfaget som verktøy. Nødhjelp har vært sentralt i familien han vokste opp i, hvor faren blant annet dro til katastrofeområder i Sudan, Mali og Bangladesh. Foreldrene hans hadde vokst opp i etterkrigstiden, og det påvirket hans forhold til det å dyrke selv.
– De var begge oppvokst på gård og visste hva det betydde å snu på kronen, men også å snu på tankene for å finne ut hvordan vi skulle få mat på bordet, sier han og siterer sin far:
– «Selv om vi bor i trygge Norge så betyr ikke det at ikke vi kan oppleve at ting kan bli destabilisert på grunn av noe som plutselig skjer et annet sted i verden som påvirker oss». Da må vi ha klart for oss at vi må hjelpe hverandre og tenke nytt, gjøre grep som gjør at vi kommer best mulig ut av det i fellesskap. Den tanken ble plantet ganske ettertrykkelig inn, sier han, men understreker at man ikke blir hundre prosent selvberget på den måten.
Les også: Derfor bør du bruke ferske urter i matlagingen
Fersk mat fra beredskapshagen
Han trekker frem at det likevel er viktig å vite at vi kan dyrke mye fersk mat som kan supplere det som ellers er «traurig krigskost» i form av tørket mat i en krisesituasjon. Og her kan vi få til forbausende mye: I Valdres finnes eksempel på at de fikk 1500 kilo kål på kun 200 kvadratmeter. Men det er viktig med variasjon:
– Kjøkkenhagen er mer enn kål og gulrøtter: Det er sukkererter, salat, dill, bønner og andre lettvektere. Dessuten kan man ikke dyrke samme grønnsakslag to år etter hverandre, det må rotere, sier han og legger til:
– Men la oss likevel si at 365 kilo er en realistisk avling på 200 kvadratmeter. Da utgjør dette en kilo ferske grønnsaker eller poteter per dag i året. Er man fire personer i husstanden blir det 250 gram per person daglig, og det betyr en forskjell!
Dette er vitaminbehovet et 72-timers beredskapskit ikke dekker
Norske myndigheter har utarbeidet et forslag og anbefaling av 72-timers kriselager for privatpersoner. Den omhandler mat, drikke, varme, medisiner, tilgang på informasjon og hygieneartikler. De personlige behovene vil selvsagt variere – har du for eksempel et spedbarn, spesielle ernæringsbehov eller tenåringer som spiser mye skal du tilrettelegge rundt dette.
Hør podcasten Friskere Viten: Visste du at undersøkelser viser at beredskapsnivået i Norge fortsatt er lavt? Kun 1 av 3 har en plan for en krisesituasjon – denne episoden lærer deg det viktigste
Dette er mat og drikke som anbefales å ha i 72-timers beredskapslager per person:
- 9 liter vann – væske er viktigst
- 2 pakker knekkebrød
- En hel pakke havregryn
- Tre bokser eller poser med middagsmat
- Tre bokser pålegg med lang holdbarhet
- Noen poser tørket frukt og nøtter
- Gjerne litt kjeks og sjokolade
Klinisk ernæringsfysiolog Åse Andresen, som deltok i samtalen med Anders Nordrum i podcastepisoden om beredskapshagen, analyserte innholdet i beredskapslageret gjennom et ernæringsperspektiv:
– Resultatet ble ganske bra! Det kommer jo litt an på hvilke matvarer man velger selvfølgelig, men det skal dekke kaloribehovet greit, men det får ikke toppscore på alle punkter. Det er for lite C-vitamin, D-vitamin og jod, sier Andresen. Hun poengterer at hvis man mister alt av strøm og muligheter for fryst mat, så kan det være lurt å ha mat eller et tilskudd i bakhånd som kan dekke disse behovene i en krisesituasjon.
Les også: Fremtidens mat og et mer bærekraftig kosthold
Er du redd for krig? Forskning viser at det å kunne bidra med noe konkret demper både frykt og traumer. Anders Nordrum viser et godt eksempel på å være nøktern og realistisk på en og samme tid:
– Husk at alle kriser går over, og det er ingen samfunn som ikke blir destabilisert på noe tidspunkt. Jeg ønsker ikke å bidra til noen krisestemning eller prepper-mentalitet i mitt arbeid, men vi kan være enige i at det er bra å ha en plan, sier Nordrum, som vektlegger viktigheten av det kollektive samarbeidet:
– Hvordan vi klarer å stå sammen gjennom kriser er grunnleggende for hvem vi er og blir som folk.
Kilder:
Anders Nordrum, episode 8 av Friskere Viten, sesong 4:
Beredskapshagen – slik kan du få mat og næring av plenen din.
