Strenge krav til produksjon av kosttilskudd

Innholdet i kosttilskudd

Kosttilskuddforskriften inneholder en liste over hvilke kjemiske forbindelser som er tillatt å bruke som kilde til vitaminer og mineraler. Alle kildene som er tillatt å bruke er vurdert av EFSA (den europeiske myndighet for næringsmiddel­trygghet) med hensyn til sikkerhet og biotilgjengelighet. Vitamin- og mineral­forbindelser samt tilsetningsstoffene som brukes i kosttilskudd skal oppfylle gitte krav til renhet. Kosttilskuddforskriften angir også minimums- og maksi­mumsinnhold av vitaminer og mineraler per anbefalt døgndose.

Vitaminer og mineraler som tilsetningsstoffer

Noen vitaminer og mineraler er også godkjente tilsetningsstoffer. I forskrift om tilsetningsstoffer finnes det konkrete fastsatte spesifikasjoner – blant annet opprinnelse, renhetskriterier og annen nødvendig informasjon) for disse. Dersom det ikke er fastsatt renhetskriterier i regelverket, skal renhetskriterier anbefalt av Codex Alimentarius Commission eller The Joint FAO/WHO Expert Committee (JECFA) on Food Additives følges, eventuelt den europeiske farmakopé følges – akkurat som for legemidler.

Kvantitativt innhold

Mengdeinnholdet skal være i overensstemmelse med det innholdet som er merket i hele holdbarhetstiden, og skal fastsettes på grunnlag av analyse av produktet. Produsent må kunne dokumentere at produktet er analysert på innhold, at det er utført holdbarhetstester og at det er tatt høyde for variasjoner i råvarene. At mengdeinnholdet skal være i overens­stemmelse med innholdet som er merket, kan være en utfor­dring både på grunn av analysenøyaktighet, variasjon i råvarer, påvirkning under bearbeiding, næringsstoffenes stabilitet, lagringsforhold og lagringstid. D-vitamin er blant annet ustabilt. Det er derfor nødvendig å overdosere noe under produksjon for å sikre et tilstrekkelig innhold av D-vitamin i hele holdbarhetstiden. EU har utarbeidet en veiledning for tolerabelt avvik for angitte verdier i næringsdeklarasjonen.