D-vitamin – bakgrunn, anbefaling og sikkerhet

Kosttilskudd, ikke legemiddel

For kosttilskudd er det Påstandsforordningen² som gjelder bruk av helsepåstander. En helsepåstand sier noe om sammenhengen mellom en matvare, næringsstoff eller ingrediens og helseeffekt. Helsepåstander må være godkjent av EU-kommisjonen før de kan benyttes. Bare påstander som er tilstrekkelig vitenskapelig dokumentert vil bli godkjent. D-vitamin-mangel er en medisinsk påstand og dermed ikke en godkjent helsepåstand for kosttilskudd, derimot er det mange andre godkjente påstander.

Kosttilskuddforskriften krever merking med aldersgrenser for ulike styrker D-vitamin, men det er ikke krav om at det må ha vært tatt en blodprøve eller påvist mangel for å bruke styrker som er høyere enn normalt dagsbehov. Det har ikke skjedd en endring i hva Helsedirektoratet anbefaler for den generelle befolkningen, nemlig 10 μg fra 4 uker til 74 år og 20 μg fra og med 75 år, men regelverket gir forbrukere som av ulike grunner trenger eller ønsker et supplement med høyere styrke mulighet til å kjøpe dette.

Et større forbrukeransvar

Mattilsynets understreker i høringsbrevet³ til Kosttilskuddforskriften at forbrukeren selv skal være i stand til å håndtere risikoen uten at det behøves en blodprøve: «Vi mener at det er sannsynlig at forbrukerne tar et aktivt valg om å bruke kosttilskudd, og at de vurderer hvilke næringsstoffer de har behov for. Det er rimelig å anta at forbrukeren er mer «oppmerksom» på kosttilskudd enn næringsmidler som er en del av det vanlige kostholdet. Separate maksimumsgrenser for kosttilskudd til ulike aldersgrupper vil sikre at produkter som er rettet mot barn er trygge for dem. Samtidig vil en differensiering av maksimumsgrensene for et vitamin eller mineral muliggjøre at kosttilskudd som bare er ment til voksne kan inneholde en høyere anbefalt døgndose enn hva tilfellet er i dag. Maksimumsgrensene for voksne vil sikre et trygt inntak bare i denne aldersgruppen. Dette vil innebære et lavere beskyttelsesnivå enn hva vi har i dag, i og med at kosttilskudd vil kunne inneholde mengder av vitaminer eller mineraler per anbefalt døgndose som ikke vil være helsemessig trygg for alle aldersgrupper. Dette er som regel barn og unge. Det vil påføre forbrukerne et større ansvar for å lese merkingen, og selv ta ansvar for at inntaket av vitaminer og mineraler ikke blir for høyt. Samtidig får forbrukerne i større grad mulighet til å gjøre velbegrunnede valg enn hva tilfellet er ved dagens forvaltning. Forslagene om ytterligere merkekrav i tillegg til de kravene om informasjon på pakningen som allerede finnes, og at kosttilskudd er en særegen type næringsmidler, vurderes å gjøre forbrukerne i stand til å håndtere risikoen. Forbrukerne påføres med dette et større ansvar for å lese merkingen og selv ta ansvar for at inntaket av vitaminer og mineraler ikke blir for høyt.»

Konklusjon

Det har ikke skjedd en endring i anbefalt daglig inntak. De høyere styrkene kan likevel brukes av de som av ulike grunner trenger eller ønsker uten at det er nødvendig å ta en blodprøve først, dette så lenge anbefalt aldersgrense og døgndose følges. Det er viktig å huske på at de øvre grensene for daglig inntak på 50 μg for barn < 11 år og 100 μg for personer > 11 år.

Referanser:

1. Kosttilskuddforskriften
2. Påstandsforordningen
3. Mattilsynets høringsbrev til forslag til endringer i kosttilskuddforskriften – separate maksimumsgrenser for småbarn, barn, unge og voksne over 18 år, maksimumsgrenser for folsyre, magnesium, vitamin C, kalsium og vitamin D, spesifikke merkekrav, og midlertidig oppheving av ikke reviderte maksimumsgrenser, 2017
4. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Helsedirektoratet 2014
5. Nordic Nutrition Recommendations. Nordic Council of Ministers 2014

NO/NYP/0420/0050