Et inspirerende, lærerikt dagsseminar om ernæring i et folkehelseperspektiv

Kosthold/ernæring | 12. desember 2013

Mandag 18. november deltok vi på et heldagsseminar på Litteraturhuset i Oslo i regi av Norsk Selskap for Ernæring.

I samarbeid med Norges Helsehøyskole, Campus Kristiania, hadde de laget et spennende program og greid å samle rundt 170 ernæringsinteresserte. Her kommer en liten oppsummering av de syv forskjellige foredragene denne dagen.

Sunn mat på arbeidsplassen

Først ut denne mandag morgen var klinisk ernæringsfysiolog Tine M. Sundfør som jobber på Synergi Helse og er studieleder i ernæring/høyskolelektor på Norges Helsehøyskole. Hun fortalte først om ulike offisielle lover, regler og rapporter som omhandler kosthold og helse i arbeidslivet, og særlig fokuserte hun på studier som viser at mange skiftarbeidere har en dårlig helse.

Det var spennende å høre om hennes arbeid i bedriftshelsetjenesten der en av oppgavene er å bidra til å få de ansatte til å spise sunnere. En utfordring er at det som oftest er de som allerede spiser sunt og er fysisk aktive som er interessert når hun har opplæring.

Da er det viktig å ha humor og rett vinkling. Hun gav et eksempel der hun hadde snakket til mannlige fabrikkarbeidere, hvorav mange var overvektige, og spiste usunn lunsj hver dag. Etter at kantina hadde begynt å tilby sunnere mat, hadde de ansatte begynt å handle lunsj på McDonalds og Shell i stedet. I dette tilfelle fanget hun deres oppmerksomhet ved å innlede med at et sunt kosthold er viktig for potensen!

Hun konkluderte med at det er viktig å involvere arbeidstakere i beslutningsprosessen og at de behøver mer enn en «grønnsaksmisjonær». En frivillig helsesjekk som blant annet kartlegger kosthold, alkoholinntak og røykevaner i tillegg til fysisk form, blodtrykk, kolesterol osv er også en viktig motivasjonsfaktor for mange.

Kaffe og helseeffekter

Før kaffepausen fortalte Siv Kjølsrud Bøhn fra Universitetet i Oslo om temaet for sin doktorgrad, nemlig kaffe! Kaffebønner er egentlig ikke bønner, men frø som inneholder mange helsefremmede stoffer som kalles fytokjemikalier og melanoider. Åtte av ti drikker kaffe hver dag og Norge er på andreplass i kaffedrikking i internasjonal sammenheng, kun slått av Finland.

Kaffe er hovedkilden til antioksidanter i Norge, og forskning har vist at 3-5 kopper kaffe reduserer risiko for visser typer kreft, hjerte-karsykdom og diabetes. Det er store muligheter for at kaffe etter hvert får en plass i kostanbefalingene våre, men først må det forskes mer på de ulike typer kaffe.

Det er nemlig slik at typer kaffeplante, jordsmonn, solforhold, tilberedningsmetode, brenningsgrad og type kan påvirke helseeffektene.

For de som er interessert i melkesyrebakterier, var det særlig spennende at ulike typer tarmflora faktisk kan påvirke opptaket av enkelte stoffer i kaffe. Her gjenstår mye forskning, men et stadig tilbakevendende tema er hvordan tarmfloraen vår kan påvirke helsen.

Spis deg sunn, slank, sterk, smart, sexy – en diett for alt

Etter at vi hadde fått i oss et par av dagens kopper med edle kaffedråper og litt frukt, snakket  forsker og professor ved SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) Annechen Bahr Bugge om spørreundersøkelser, intervjuer og studier av blogger og kostholdbøker om mat, helse og kropp. Hun fortalte at syv av ti nå er «meget interessert» i å spise sunt.

Hun viste også til at kvinner bruker mer internett enn menn for å søke på kostholdsrelaterte temaer, at syv av 15 bøker på listen over de mest solgte omhandler kosthold, at syv av ti mener de veier for mye og har forsøkt og slanke seg, at lavkarbo ble årets «nyord» i 2012, at salgstall på lavkarbomat som avokado, fete meieriprodukter og egg har økt og at hele én av ti er helt enige i at de har stor tiltro til helsemyndighetenes offisielle kostholdsråd.

Motivasjonen for å gå på diett er i stor grad slanking, og matvalg er ofte styrt av frykt og helseangst. Ortoreksi, en «ny type» spiseforstyrrelse preget av et overdrevet fokus på å spise sunn mat har økt utbredelse.

Det finnes et hav populære dietter som Bugge beskriver nærmest som nyreligion der vi ikke er opptatt av frelse, men av personlig velvære, lykke og god helse.

Sjømatens betydning i kostholdet vårt, – pluss og minus

Neste foredragsholder var Ingvild Eide Graff som er forskningsdirektør ved NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning). Hun poengterte at risiko selger i media, og at det har vært mange negative saker rundt laks og omega-3.

Når det gjelder oppdrettsfisk er overvåkingen regulert gjennom EU-direktiver, finansiert av Mattilsynet og utført av NIFES. En fisk per 100 tonn analyseres for miljøgifter. Man har ikke kunnet påvise ulovlige stoffer i norsk oppdrettslaks, innholdet av miljøgifter har gått ned og ligger langt under EUs grenseverdier.

Fet fisk inneholder mange viktige næringsstoffer som blant annet vitamin D og omega 3 i fet fisk, og jod finnes i sjøfisk, næringsstoffer særlig mange gravide har lave nivåer av. Hun viste en del studier på gravide, blant annet en som viste en sammenheng mellom fødselsdepresjon og lav omega-3 status i svangerskapet.

I USA anbefales maks 340 g sjømat per uke til gravide, med tanke på miljøgifter som kan være skadelig for fosteret. Likevel viste studier at de som spiste mer enn dette, fikk barn med høyere IQ. I Norge kom nylig Helsedirektoratet ut med tilsvarende anbefalinger om at unge kvinner og gravide ikke bør overskride to porsjoner fet fisk per uke.

Når det gjelder innholdet av omega-3 i oppdrettslaks har denne gått ned med årene på grunn av fôrendringer, men nivået er fremdeles på nivå med villaks. Oppdrettslaks inneholder derimot noe mer omega-6, sammenlignet med villaks.

Aktiv ungdom med overskudd?

Neste foredrag var av Tonje Holte Stea, Førsteamanuensis ved Institutt for folkehelse, idrett og ernæring, Universitetet i Agder. Hun fortalte om en kartlegging av kosthold og aktivitetsvaner, samt symptomer på spiseforstyrrelser blant ungdom i Agder.

Tidligere studier har vist at kun halvparten av norske ungdommer følger anbefalingen om minst 60 minutter fysisk aktivitet om dagen. Kroppsbilde og rollemodeller er viktig for norske ungdommer.

Totalt 2610 elever fra 22 videregående skoler deltok i kartleggingen og det var en deltakelsesprosent på hele 98,4 %. Kartleggingen viste at 70 % ikke oppfyller de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet og at 11% ikke er fysisk aktive i det hele tatt. 80 % av elevene brukte motoriserte fremkomstmidler til skolen.

Videre viste undersøkelsen at kun 20 % spiste både frokost, lunsj, middag og kveldsmat, 30 % av elevene drakk brus 3 ganger eller mer per uke. Forskerne fant en sammenheng mellom skolekarakterer og regelmessige måltider. Videre så de at et usunt kosthold hadde sammenheng med lave karakterer.

Hele 55 % av ungdommene som deltok i kartleggingen hadde symptomer på forstyrret spiseatferd. Dette gjaldt spesielt yrkeselever. For jenter var fokus å gå ned i vekt, mens gutter ønsker mer muskler.

Barns kosthold og ernæringssituasjon i 2013

Nest siste foredragsholder denne dagen var Christine Henriksen, førsteamanuensis på Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo som innledet ved å si at barns matvaner reflekterer foreldrenes kosthold. Nasjonale kostholdsundersøkelser gjøres regelmessig på barn i Norge.

Norge er på verdenstoppen når det gjelder fødselsvekt, men siden år 2000 har det vært en nedgang i denne, noe som trolig skyldes nedgangen i sukkerinntak blant gravide.

I den siste tiden har det igjen vært debatt rundt den offisielle anbefalingen om å fullamme barn til de er seks måneder gamle. Ved seks måneders alder ammes 80 % av norske barn, mens en ny studie viser at kun 2-9 % fullammes.

Bakgrunnen for anbefalingen om fullamming er basert på Verdens helseorganisasjon der grunnlaget er omdiskuterte studier som ikke har vist negativ effekt på vekst og vektutvikling, samt beskyttelse mot mage-tarm infeksjoner ved fullamming. EFSA (Europas mattrygghetsorgan), mener det er ok å innføre fast føde ved fire måneder. Vi får se hva de nye, norske retningslinjer for spedbarnsernæring, som er på vei, vil konkludere med.

Næringsstoffer som barnet potensielt kan få for lite av når det fullammes er vitamin B12, jod og jern. Hun viste til en av mange studier som viser høy forekomst av jernmangel hos barn. I en del land anbefales jerntilskudd til alle spedbarn, for eksempel i USA fra fire måneders.

I Norge anbefales kun vitamin D, helst i form av tran, men undersøkelser viser at under halvparten av norske spedbarn får tran og at det er stor nedgang i bruken med økende alder.

Med tanke på ett- og toåringer viser kostholdsundersøkelser en positiv nedgang i sukkerinntaket og en økning i fruktinntaket. Det begynner å bli noen år siden sist undersøkelse, så det blir spennende å resultatene av neste undersøkelse.

I Danmark har man fått en ny betegnelse: «speltmødre», som kjennetegnes ved fancy matpakker, sukkerfrie kaker og dessverre underernærte og tynne barn i visse tilfeller. Hun viste et bilde av små barn som sitter med en ny App som viser eksempler på «sunn» og «usunn» mat og påpekte at man bør unngå å kategorisere mat på denne måten. Det er bedre at disse barna hadde vært ute og lekt enn å sitte med iPad’en! Barn bør lære at det handler ikke om sunn og usunn mat, men om mengder.

Det er en økende trend å sette barn på ulike dietter av forskjellige årsaker. I de aller fleste tilfellene er ikke dette nødvendig, og man risikerer å utsette barna for feilernæring. Christine viste til en egen studie fra 2000 som viste at barn på melkefri kost hadde et lavt inntak av energi, kalsium og B-vitaminene riboflavin og niacin.

Det planlegges nå en ny studie av kosthold og jod-status hos barn på melkefri kost ved Oslo Universitetssykehus. Som vi hadde hørt i et tidligere foredrag denne dagen ble det lave jod-inntaket blant gravide også tatt opp. Dette kan ha konsekvenser for utviklingen av hjernen til fosteret.

En jungel av kostholdsråd – veier, snarveier og blindveier

Dagens siste foredrag var av anerkjente Helle Margrete Meltzer, Avdelingsdirektør i  Avdeling for miljøgifter – kilder og risiko, Nasjonalt folkehelseinstitutt. Hun viste mange eksempler på trenddietter. De færreste av disse er godt vitenskapelig dokumentert, men mange virker likevel.

Hun mener vi som faktisk er utdannet innen ernæring og har god kunnskap om ernæringsvitenskap bør være mer ydmyke. Det er flere eksempler på hvordan det mange eksperter synes bare er tull har viste seg i etterkant å stemme. Et eksempel var den sveitsiske legen som i 1906 oppfant müsli og som mente at råkost og fiber påvirker tarmbakterier.

Han ble utvist av legeforeningen. I dag vet vi at kostholdet og fiberinntaket i stor grad påvirker tarmfloraen og at denne er svært viktig for helsen.

Det er ikke alltid forklaringen eller årsaken er riktig, men det er resultatet som er viktig. Placeboeffekten er sterk, og bare det å gjøre kostholdsendringer kan ha en positiv effekt.

Kanskje det ikke er gluten eller melkeproteinet som har skylden i at man har mageproblemer eller føler seg trøtt og slapp, men kanskje et høyere inntak av fisk, frukt, grønt og bær og mindre sukker etter at man har endret kostholdet sitt. De fleste motedietter har også den fordelen at man må lage mat fra bunn av.

Et annet viktig poeng er at man må se på hva som faktisk spises og ikke legge så stor vekt på teorien. Et typisk eksempel er en gjennomsnittsperson som starter på såkalt lavkarbodiet, og som ender opp med et kosthold som inneholder den mengden karbohydrat som er offisielt anbefalt av helsemyndighetene.

Hvis utgangspunktet er dårlig (med masse tilsatt sukker i form av søte drikker, godteri, kjeks, kaker, desserter osv.) vil det ha en positiv effekt på helsen. «Lavkarbodietten» får god omtale, men egentlig er det i mange tilfeller et velbalansert og variert kosthold som er i tråd med offisielle anbefalingene.

Hun snakket videre om ernæringsfysiologers viktige rolle som linken mellom maten og kroppen; det verktøyet som skal formidle rådene. De offisielle kostrådene som er basert på vitenskapelig dokumentasjon drukner i avisoverskrifter, og myndighetene, forskere og ernæringsfysiologer må få bedre kunnskap om hvordan kommunisere sine budskap på en tydelig, enkel og forbrukervennlig måte.

Oppsummering
Dagens konferansier Hege Ulveland, Instituttleder ved Institutt for fysisk aktivitet, ernæring og folkehelse på Norges helsehøyskole oppsummerte til slutt dagen.

Det er svært mye informasjon om kosthold, dietter og helse på internett og i media, og for helsepersonell og andre med ernæringsfaglig bakgrunn, er nøkkelen god kommunikasjon for å formidle kostholdsråd samt å motivere.

Vi håper å kunne bidra til dette og gjør i alle fall vårt for å følge med på hva som skjer i ernæringsverden!

Hilsen Åse

NO/NYP/1216/0136

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *