Listen over godkjente e-stoffer er lang, men er det nødvendig med så mye tilsetninger i mat og kosttilskudd?

Er alle E-stoffer farlige?

Kosthold/ernæring | 31. mai 2018

Listen over godkjente E-stoffer er lang, og bak de mystiske forkortelsene skjuler det seg alt fra knuste lus til antioksidanter. Men er det nødvendig med så mye tilsetninger i mat og kosttilskudd?

At et stoff er et naturprodukt, er ingen garanti for at det er ufarlig. Mange av de giftigste stoffene, kommer tross alt fra sopp, planter og bakterier. I mange produkter er det helt nødvendig å tilsette E-stoffer for å forhindre uønsket bakterievekst.

E-stoffene eller tilsetningsstoffer tilsettes mat og kosttilskudd for å gi en bestemt farge eller konsistens, lengre holdbarhet eller mindre kalorier. De vanligste er antioksidanter og konserveringsmidler, fargestoffer, emulgatorer, fortykningsmidler og geleringsmidler, smakstilsetninger og søtningsmidler. Noen av E-stoffene er av naturlig opprinnelse, andre syntetiske, men alle er sikkerhetsvurderte og godkjente av EU.

Antioksidanter og konserveringsmidler

Olje og fet mat er ofte tilsatt antioksidanter for å forhindre at fett og vitaminer skal reagere med oksygen. Det gjør at holdbarheten forlenges og risikoen for harskning og misfarging minskes. Et eksempel er at tran tilsetter E-vitamin som en antioksidant.

E 300, askorbinsyre, er rett og slett vitamin C, som ofte brukes i for eksempel syltetøy for at fargen og smaken skal bli bevart. I tilstrekkelige mengder bidrar vitamin C til normalt immunsystem og nervesystemets normale funksjon. Ikke verst for et e-stoff, ikke sant? Når det er sagt er mengden C-vitamin, som e-stoff, for lav til at den har noen effekt i kroppen.

E 202, kaliumsorbat, og E 203, kalsiumsorbat, er to veldig vanlige konserveringsmidler som forhindrer gjær og muggsopp i blant annet leskedrikker, vin og syltetøy. Sitronsyre er også et mye brukt antioksidant med konserveringseffekt.

Fargestoffer

Visste du at karamell brukes som farge i mat? Tilsetningen, E 150, blir brukt i sauser og leskedrikker. Eller hva med farge fra lus? Karminer, eller E 120, gir rødfarge til blant annet crabsticks, kaviar og syltetøy, og er fremstilt fra knuste lus.

Vanlige fargestoffer du derimot ikke trenger å uroe deg for, er for eksempel E 101, riboflavin, som finnes i en rekke matvarer som knekkebrød, brunost og leverpostei. Riboflavin er det samme som vitamin B2.

Emulgatorer, fortykningsmidler og geleringsmidler

Emulgatorer dannes som regel av vegetabilsk fett og gjør det mulig å blande ingredienser som vanligvis ikke kan blandes, som olje og vann i majones. Stabilisatorer brukes for å hindre disse fra å skille seg igjen, og for å gi produkter en fastere form.
Fortyknings- og geleringsmidler gjør produkter som syltetøy og iskrem mer tyktflytende. Pektin er et vanlig fortykningsmiddel, som finnes naturlig i umoden frukt og bær.


Smakstilsetninger og søtningsmidler

For å fremheve smaken i for eksempel supper, sauser og pølser, brukes smaksforsterkere. Smaksforsterkeren E 621, glutamat, er også en aminosyre og nevrotransmitter. Stoffet finnes naturlig i mange råvarer, men kan frembringe allergi hos noen utsatte.

Den femte smakssansen vår kalles umami. Visste du at kunstig fremstilt umami kalles glutamat?

Sukkererstattere inneholder mindre kalorier og er bedre for tennene. Mange av disse har fått et ufortjent dårlig rykte, som for eksempel aspartam. Flere omfattende studier har konkludert med at stoffet, som kun består av to aminosyrer, ikke har sammenheng med helsefare.

Som et føre-var-prinsipp kan ikke mat og kosttilskudd som markedsføres til barn under tre år inneholde fargestoffer, søtstoffer eller konserveringsmidler.

 

Kilder:
NHI
Matportalen
NAAF
Matvaretabellen

Foto: Scanpix

ID: NO/NYP/0418/0036

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *