Derfor trenger du K-vitamin

Vitaminer/mineraler | 24. september 2014

K-vitamin bidrar først og fremst til normal blodlevring, altså at blodet størkner eller koagulerer. Bokstaven K står nettopp for koagulering, altså «Koaguleringsvitamin».

Grønnsaker, spesielt grønne bladgrønnsaker, er den viktigste kilden til K-vitamin i dagligkosten vår.

K-vitamin er et fettløselig vitamin, noe som betyr at overskuddet lagres i kroppen og at man trenger fett for at kroppen skal kunne ta det opp. I motsetning til andre fettløselige vitaminer er lageret av K-vitamin lite og omsetningen rask. Det er derfor viktig med regelmessig tilførsel.

K-vitamin ble for øvrig oppdaget av den danske biokjemikeren Henrik Dam, som fikk Nobelprisen i fysiologi og medisin i 1943 for sin oppdagelse.

K1 og K2. K-vitamin finnes i to ulike naturlige former: K1, som finnes i grønne bladgrønnsaker, som brokkoli, spinat, grønnkål, en del planteoljer (raps-, soya- og olivenolje) og meieriprodukter.

K2, som produseres av bakterier i tarmen, men som også finnes i lever, egg, kylling, enkelte oster og gjærede produkter som den tradisjonsrike japanske retten natto (gjærede soyabønner). K-vitamin ødelegges av lys. Dermed bør for eksempel planteoljer oppbevares mørkt.

Bidrar til vedlikehold av skjelettet. I tillegg til å bidra til normal blodlevring, bidrar K-vitamin også til vedlikehold av et normalt skjelett. En stor norsk undersøkelse, HUSK (Helseundersøkelsen i Hordaland) fra 2011, tyder på at K1-vitamin kan redusere risikoen for hoftebrudd. Årsaken er at K1-vitamin virker inn på bentettheten.

Behov for K-vitamin. Det finnes ingen nordiske offisielle anbefalinger for inntak av K-vitamin, men man antar at behovet er cirka 1 mikrogram per kilo kroppsvekt per dag hos både barn og voksne. Det betyr 70 mikrogram daglig for en voksen person som veier 70 kilo. For eksempel inneholder 100 gram grønnkål 440 mikrogram K1-vitamin, mens tallet for 100 gram brokkoli er 180 mikrogram K1-vitamin.

Kunnskapen om K2-vitamin i norsk kosthold er fortsatt mangelfull. Tidligere regnet man med at vi fikk tilstrekkelig av dette vitaminet gjennom kosten, fordi man trodde at tarmbakteriene våre lager nok. Forskningsresultater viser at dette ikke er tilfelle.

K-vitamin finnes ikke i den norske matvaretabellen, men beregnet innhold av K-vitamin ut fra norske kostregistreringer tyder på at inntaket er under halvparten av det som er optimalt.

Ifølge en artikkel tidligere publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening er gjennomsnittsnordmannens inntak av K1-vitamin 60 mikrogram per dag, og det diskuteres i forskerkretser om inntaket bør ligge på opp mot 375 mikrogram K1-vitamin daglig.

K-vitamin til nyfødte. Nyfødte får en K-vitaminsprøyte rett etter fødselen for å minske risikoen for blødning. Dette fordi det kan ta noen dager før produksjon av K-vitamin kommer i gang i barnets tarm. K-vitamin påvirker effekten av det blodfortynnende legemiddelet Marevan (warfarin). Bruker du dette legemiddelet bør du snakke med legen din før du starter eller stopper med inntak av K-vitamin.

Er du usikker på om du får i deg nok K-vitamin, kan for eksempel Nycoplus Multi 200 tabletter  være aktuelt for deg. Det sikrer kroppens daglige inntak av viktige vitaminer og mineraler, også K-vitamin.

Sjekk ditt inntak av utvalgte vitaminer og mineraler med Nycoplus Vitaminkalkulator.

Foto: Colourbox.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *