Derfor bør du trene korsryggen

Uncategorized | 23. mai 2016

Smerter i korsryggen er noe de fleste av oss opplever i løpet av livet, og det kan være fryktelig ubehagelig. Det er mange grep du kan ta i hverdagen for å forebygge ryggplager, blant annet fysisk aktivitet.

Ryggplager har blitt en folkelidelse i Norge. Man antar at mellom 60 og 80 prosent får ryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet, og halvparten av befolkningen har hatt slike plager det siste året. Det kan være flere og ulike årsaker til smerter i korsryggen, og ofte er det vanskelig å finne ut hvordan det oppstår.

Feil løfteteknikk eller sittestilling, gjerne over tid, er to av de vanligste årsakene til smerter i korsryggen. En annen årsak er slitasje på ryggvirvlene. Dette oppstår gjerne når vi blir eldre og mellomvirvelskivene «tørker ut». Men også overvekt og generell inaktivitet er viktige årsaker til ryggproblemer.

Akutt og langvarig. Ryggsmerter kan komme akutt eller gradvis, og smertene kan variere fra milde til intense. Uansett er det ingen tvil om at ryggsmerter kan gjøre dagliglivet vanskelig. Det kan være vanskelig å kle på seg, bevege seg eller sove.

GÅTUR: En gåtur, gjerne i ulendt terreng, er godt for korsryggen din.

Smerter i korsryggen kan deles inn i to hovedgrupper etter årsak. Den ene er akutt smerte, som varer i kortere enn tre måneder. Den andre er langvarig smerte, såkalt kronisk smerte.

Det kan ofte være vrient å finne helt nøyaktige årsaken til ryggplagene, men fagmiljøene deler ofte inn disse hovedgruppene i tre undergrupper: Vanlige uspesifikke ryggsmerter (lumbago) der årsaken med sikkerhet ikke kan fastslås, nervesmerter (isjias) med utstråling nedenfor kneet, eller annen sykdom som brudd, revmatisk sykdom, infeksjon eller svulst.

Diagnosen må stilles gjennom undersøkelser av fagpersoner som lege, fysioterapeut eller kiropraktor.

Ikke legg deg på sofaen. Tidligere fikk man ofte beskjed av legen om å ta noen smertestillende tabletter og legge seg på sofaen ved ryggproblemer.

I dag vet vi at det er en dårlig løsning. Ved å holde sengen i et par dager stivner leddene, noe som gjør det vanskeligere og mer smertefullt å bevege ryggen. Ved lengre sengeleie blir musklene svakere og gir dermed dårligere støtte til ryggsøylen.

Med mindre man ikke får påvist noe alvorlig galt med ryggen ved undersøkelse hos legen, bør man være fysisk aktiv selv om man har smerter.

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet kan nemlig lindre ryggsmerter, og på sikt bygger man en sterkere rygg som tåler mer belastning. Det finnes utallige øvelser for å styrke ryggen, og mange av disse bør man ha som en naturlig del av et treningsprogram eller en treningsøkt.

Ryggen er likevel den muskelgruppen flest trener feil. Om man utfører ryggøvelse på et treningssenter, er det viktig med veiledning – ellers kan man gjøre vondt verre. Det beste man kan gjøre for å forebygge og lindre ryggproblemer, er generell fysiske aktivitet – som å gå (gjerne i ulendt terreng), svømme, gå på langrennsski eller bruke ellipsemaskin på et treningssenter.

Uttøyning og balanseøvelser er også viktig for å ivareta ryggen.

Balanse. Uansett hvilken idrett man driver med, vil en sterk rygg være positivt. Alle trenger å trene rygg. Ryggen er med på å gi god holdning, men det er viktig at det er balanse mellom forsiden og baksiden. Trener du mye mage, må du også være nøye med å trene ryggen.

Trener du mye brystmuskulatur, må du også trene ryggen. I motsatt tilfelle kan kroppen bli skjev og holdningen dårlig, og ryggproblemer kan også bli resultatet av skjev fordeling av trening mellom forsiden og baksiden.

Ofte vondt i to uker. Ifølge Helsedirektoratet varer ryggsmerter som oftest ikke lenger enn to uker. Om lag 9 av 10 er helt bra etter mindre enn seks uker. Hvis ryggsmertene varer mer enn 12 uker, kan ryggsmertene ha blitt kroniske og man må oppsøke lege. Legen kan for eksempel henvise videre til fysioterapeut eller en ryggspesialist.

Foto: Colourbox.

NO/NYP/0417/0049

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *