Bitt av klatrebasillen

Uncategorized | 16. januar 2015

Småbarnsmor Unn Maritdatter Tjelta (36) fra Oslo har aldri vært noe sportsfantom. Men da hun for tre år siden prøvde klatring for første gang, fant hun en sport som var midt i blinken.

Unn Maritdatter Tjelta og mannen bor på Bjørndal i Oslo sør med barn på fem og syv år. Hun har aldri vært noe særlig glad i gymtimene på skolen og heller ikke deltatt i noen form for organisert trening.

For tre år siden prøvde hun et klatrekurs i Bjørnholthallen, og ble umiddelbart bitt av klatrebasillen.

– Jeg ønsket å være fysisk aktiv, samtidig som jeg ville lære noe nytt og prøve noe spennende. Det er ikke så ofte man lærer nye ting, og i småbarnsfasen er det viktig å holde på med noe som er sitt eget, sier hun.

HØYT UNDER TAKET: Klatreveggen i Bjørnholthallen på Bjørndal i Oslo sør er 13 meter høy, og for Unn Maritdatter Tjelta er det enkelt å komme seg til topps.
HØYT UNDER TAKET: Klatreveggen i Bjørnholthallen på Bjørndal i Oslo sør er 13 meter høy, og for Unn Maritdatter Tjelta er det enkelt å komme seg til topps.

God veiledning. Maritdatter Tjelta forteller at hun kjøpte klippekort i klatreveggen i Bjørnholthallen sammen med en bekjent, og hun skryter veldig av oppfølgingen og veiledningen hun fikk av sportslig ansvarlig Shane Correia.

De første gangene hun klatret var hun ikke i nærheten av å komme opp den 13 meter høye klatreveggen.

– Jeg var sjanseløs i starten, men det gikk ikke mange gangene før jeg nådde toppen. Jeg fikk rask fremgang, og det viste seg at dette var sporten jeg hadde sett etter. Faktum var at jeg faktisk hadde gode forutsetninger for å meste klatring. Dette var definitivt sporten for meg, forteller hun entusiastisk.

Mannen til Maritdatter Tjelta driver ikke med klatring, og han var litt engstelig for henne i starten.

– Jeg forstår at noen kan være skeptisk til risikomomentet i klatring, men innendørsklatring er ingen ekstremsport. Det er veldig fokus på sikkerhet, og når man følger sikkerhetsrutinene og -reglene er risikoen svært liten. Selv har jeg aldri hatt uhell eller fått skader som følge av klatringen, sier hun.

Begge barna har også vært med og klatret, og eldstemann har til og med vært til topps i den 13 meter høye klatreveggen. – Det hadde vært veldig gøy om de også begynte med klatring; da kunne vi trent klatring sammen, sier hun.

Krevende sport. Maritdatter Tjelta er til daglig støttepedagog i barnehage, og der jobber man etter langsiktige mål. Hun synes klatring er en fin kontrast til jobben.

– Klatring dreier om kortsiktige arbeidsoppgaver. Det handler om å komme seg trygt fra A til B ved å ta ett steg om gangen. Det er en ekstra motivasjonsfaktor for meg, forteller hun.

Maritdatter Tjelta er full av lovord om klatring, og forteller at det både er fysisk og psykisk krevende å klatre.

– Jeg har aldri vært en kondisjente, men heller ganske sterk. Klatring er en allsidig idrett; man får med hele kroppen og blir sliten både i hodet og i kroppen. I klatring konkurrerer man dessuten bare mot seg selv, og jeg har ingen andre tanker i hodet når jeg klatrer. Det er ganske behagelig for en travel småbarnsmor, og klatringen gir en fantastisk mestringsfølelse, sier hun.

Nå trener Maritdatter Tjelta i klatreveggen i Bjørnholthallen to ganger i uken. I tillegg har hun klatret en del utendørs i Østmarka.

– Om man vil utvikle seg innen klatring, bør man trene to til tre ganger i uken; én ukentlig trening er for lite. For meg er to ganger det ideelle. Den ene treningen er jeg med i voksengruppen, den andre trener jeg alene.

– Da blir det gjerne en litt annen form for trening; på langs av klatreveggen i lav høyde, forteller hun.

Flere voksne klatrere. I løpet av våren og høsten har voksen-klatregruppen i Bjørnholthallen blitt stadig større og er nå oppe i 12 personer, men Maritdatter Tjelta forteller at det er utfordrende å rekruttere voksne klatrere.

– Når man klatrer jobber man to og to sammen; én som klatrer og én som sikrer. På våre kurs kan man komme alene, så får man hjelp til å sikre. Dermed blir det enklere å melde seg på alene og på sikt skape et klatremiljø, sier Maritdatter, og forteller videre at voksengruppen stort sett består av familiefolk.

– Vi har hatt noen studenter innom, men i all hovedsak er det godt voksne familiefolk som klatrer i vår gruppe – og det er flest kvinner. Noen har klatret tidligere, mens andre er helt ferske. Det betyr at både nye og erfarne kan trene sammen. Man velger de utfordringene man føler at man mestrer, sier hun, og legger til at det også arrangeres både sommerleir og barnekurs i regi av klatreklubben.

Sjekk nettsidene til Norges klatreforbund for å finne et klatretilbud der du bor. Kanskje blir DU også bitt av klatrebasillen?

Bilder: Privat.

NO/NYP/1216/0136

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *