Barneernæring – et livsviktig tema

Gravid/barn | 25. november 2014

I uke 47 var over 80 kliniske ernæringsfysiologer (kef’er) samlet på Scandic Hotel Vulkan for etterutdanning i pediatrisk ernæring, med andre ord ernæring til barn og unge. Temaene var mange, og jeg var så heldig at jeg fikk med meg de to første dagene, der vi blant annet fikk høre helt fersk, upublisert informasjon om hva norske barn spiser for tiden.

Mange av kef’ene er virkelige multitalenter, og hver morgen startet med at tre av dem holdt en klassisk minikonsert med cello, piano og fiolin. Jeg skulle ønske jeg var en av de kef’ene som har talent for å ta bilder slik at jeg kunne dele dette med dere, men om det er meg eller iPhonen som har skylden, ble det dessverre litt dårlig med bildebevis…

 

Dårlig bilde av musikantene
Dårlig bilde av musikantene

Nye Nasjonale retningslinjer for spedbarnsernæring

Det aller første foredraget var av Janne Kvammen, kef med lang fartstid innen barneernæring på Oslo Universitetssykehus. Jeg har ventet spent på de nye Nasjonale retningslinjene for spedbarnsernæring, og Janne, som er med i utarbeidelsen, kunne fortelle at det fremdeles er diskusjoner angående rådet om fullamming i 6 måneder. Det er ulike retningslinjer i forskjellige land. Selv om studier viser at fullamming kan forebygge infeksjoner, er fordelene med å introdusere litt mat fra 4 måneders alder at man får lengre tid med spisetrening, at barna får smake ulike typer mat og blir mindre kresne, at det kan ha en beskyttende effekt med tanke på å utvikle allergi og cøliaki samt at en del barn har et behov for mer næring enn det morsmelken gir.

Janne understreket at man antar at morsmelk er den beste næring, men at man faktisk har lite kunnskap om for eksempel vitamin B12, sink og jod-status hos barn som fullammes lenge. Jeg spurte om Norge kommer til å følge de nye nordiske anbefalingene om å begynne med D-vitamin-tilskudd allerede ved 1-2 ukers alder, men det var enda ikke bestemt. Inntil videre anbefales det derfor fortsatt å starte med tran eller D-dråper fra 4 ukers alder i Norge. Få greier å følge ammeanbefalingene Den nye landsomfattende undersøkelsen om amming og spedbarn ble også presentert. Det er relativt stabile tall for amming, til tross for nye anbefalinger om fullamming i 6 måneder siden sist undersøkelse. Kun 9 % fullammer i 6 måneder. Færre starter nå med fast føde før 3 måneder, men mange starter med fast føde mellom 4-6 mnd. Dette viser hvor vanskelig det er å følge anbefalingene om fullamming i 6 mnd.

Jannes konklusjon var at det er viktig med fokus på individuelle råd og rom for fleksibilitet, trivsel for mor og barn og at man må følge med på barnets signaler. Anbefalingene kommer etter planen ut på høring våren 2015, så da er det bare å vente spent.

 

Kun 1/5 gravide får i seg nok jod!

Neste kvinne ut var Margaretha Haugen fra Folkehelseinstituttet. Hun snakket om Den norske mor og barn (MoBa) undersøkelsen, som inkluderer ca 118 000 barn, 97 000 kvinner og 78 000 fedre. Et individ er eksponert for tusenvis av ulike kjemiske stoffer gjennom kostholdet, som bidrar både med beskyttende og skadelige stoffer. Hun viste til studien Vitamineksperten tidligere har skrevet om, som viser at mange gravide i Norge ikke får i seg nok jod, selen, vitamin D og folat fra kosten. Dessverre har forskerne ikke sett på jern fra kostholdet siden mange får jerntilskudd fra legen. Hun poengterte imidlertid at vi er restriktive i Norge når det gjelder jernanbefalingene sammenlignet med mange andre land. Det har kommet mange artikler (over 50!) basert på undersøkelsene i MoBa.

 

Hvordan følger kvinner kostrådene når de er gravide?

En ny studie (Ruesten og medarbeidere 2014) sammenlignet næringsinntaket til norske, gravide kvinner med anbefalingene, og viste at kun 61% spiser nok fullkorn, kun 7% nok fet fisk og 23% nok fisk totalt sett. Kun 33% spiste minst 300 gram frukt daglig og bare 6,5% minst 300-450 gram grønnsaker. Nå er det riktignok bare minst 500 gram frukt og grønt som anbefales i de nyeste kostrådene, men gjennomsnittsinntaket var på kun 415 gram, med et høyere inntak av frukt enn grønnsaker.

 

Hva spiser norske barn 2014?

Som de aller første etter Helsedirektoratet, fikk vi høre fra Lene Frost Andersen, Universitetet i Oslo, om de ferske resultatene fra pilotstudien til Ungkost 13 der de har sett på kostholdet til norske barn i alderen 4, 9 og 13 år. Siden sist undersøkelse er det positivt at inntaket av tilsatt sukker, særlig fra søt drikke, har gått ned, men unge spiser fortsatt for mye mettet fett og dessverre like lite frukt og grønt som før.

Det er populært å kose seg med pizza, hamburgere og taco, særlig i helgen. 14-17% av middagene er spist utenfor hjemmet, og her går det mye i pølser, kake og pizza. Dette var altså en såkalt pilotstudie (teststudie), mens gjennomføringen av hovedstudien skjer i 2015. Vi venter i spenning…

Andersen minnet oss også om kartleggingsstudiene på barnehagebarn fra 2011 som viste at over 90% av førskolebarn er i barnehagen. Det var varierende kvalitet når det gjelder mat, og konklusjonen var at flere burde bytte ut helmelk med lettmelk og at det burde være mer fullkorn, fisk og grønnsaker og mindre søt mat til feiringer i norske barnehager.

 

I morgen kan du lese om flere av de interessante og lærerike foredragene på kurset.

 

NO/NYP/1216/0136

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *